Bokmålsordboka
anrike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anrike | anriker | anrika | har anrika | anrik! |
| anriket | har anriket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anrika + substantiv | anrika + substantiv | den/det anrika + substantiv | anrika + substantiv | anrikende |
| anriket + substantiv | anriket + substantiv | den/det anrikede + substantiv | anrikede + substantiv | |
| den/det anrikete + substantiv | anrikete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
øke metallinnholdet i malm ved å fjerne metallfattige bestanddeler
Eksempel
- anrike uran