Bokmålsordboka
glugg 1, glugge
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en glugg | gluggen | glugger | gluggene |
en glugge |
Opphav
norrønt gluggr, gluggiBetydning og bruk
spøkefullt: øyelokk;
liten åpning i vegg, dør eller tak
Eksempel
- sperre gluggene opp;
- få opp gluggene