Bokmålsordboka
glorete, gloret
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
gloret | gloret | glorete | glorete |
glorete | glorete |
Значення та вживання
med mange skrikende farger;
grell, disharmonisk
Приклад
- glorete klær;
- rommet er fullt av glorete pynt