Bokmålsordboka
glidefly 2, glideflyge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glidefly | glideflyr | glidefløy | har glidefløyet | glidefly! |
| har glideflydd | ||||
| å glideflyge | glideflyger | har glidefløyet | glideflyg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glidefløyen + substantivglidefløyet + substantiv | glidefløyet + substantiv | den/det glidefløyne + substantiv | glidefløyne + substantiv | glideflyende |
| glideflydd + substantiv | glideflydd + substantiv | den/det glideflydde + substantiv | glideflydde + substantiv | |
| glidefløyen + substantivglidefløyet + substantiv | glidefløyet + substantiv | den/det glidefløyne + substantiv | glidefløyne + substantiv | glideflygende |
Betydning og bruk
gli (2) eller seile gjennom lufta uten motor