Bokmålsordboka
glente
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en glente | glenten | glenter | glentene |
Betydning og bruk
stor, rødbrun rovfugl i haukefamilien med spraglete fjærdrakt, lange vinger og kløftete hale;
Milvus milvus