Bokmålsordboka
gjerrigknark
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gjerrigknark | gjerrigknarken | gjerrigknarker | gjerrigknarkene |
Opphav
jamfør knark (1Betydning og bruk
gjerrig (1) person;
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gjerrigknark | gjerrigknarken | gjerrigknarker | gjerrigknarkene |