Bokmålsordboka
gjengjelde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjengjelde | gjengjelder | gjengjeldte | har gjengjeldt | gjengjeld! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjengjeldt + substantiv | gjengjeldt + substantiv | den/det gjengjeldte + substantiv | gjengjeldte + substantiv | gjengjeldende |
Opphav
jamfør dansk -gjelde; samme opprinnelse som norrønt gjalda ‘betale, hevne’, opprinnelig ‘betale tilbake’Betydning og bruk
besvare en handling med en lignende handling;
gjøre gjengjeld
Eksempel
- gjengjelde ondt med godt;
- jeg gjengjelder følelsene dine;
- de gjengjeldte angrepet