Bokmålsordboka
gjengi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjengi | gjengir | gjengagjengav | har gjengitt | gjengi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjengitt + substantiv | gjengitt + substantiv | den/det gjengitte + substantiv | gjengitte + substantiv | gjengiende |
Betydning og bruk
- gjenfortelle;referere (2), tolke
Eksempel
- hun gjengir hovedpunktene i talen;
- hun misforstod og gjengav historien feil
- gi tilbake;skaffe på ny
Eksempel
- gjengi en troen på det gode i menneskene