Bokmålsordboka
gjenføde
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å gjenføde | gjenføder | gjenfødte | har gjenfødt | gjenfød! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| gjenfødt + іменник | gjenfødt + іменник | den/det gjenfødte + іменник | gjenfødte + іменник | gjenfødende |
Значення та вживання
- føde på nytt;
Приклад
- hun tror hun blir gjenfødt som en katt
- brukt som adjektiv
- en gjenfødt lama
- i religiøst språk: gjøre i stand til å leve sammen med Gud
Приклад
- Gud har gjenfødt oss til et levende håp;
- bli gjenfødt gjennom dåpen
- få styrke, krefter eller lignende etter en svakere periode;
Приклад
- rockeren ble gjenfødt som visesanger