Bokmålsordboka
gjenforsikre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenforsikre | gjenforsikrer | gjenforsikra | har gjenforsikra | gjenforsikr!gjenforsikre! |
| gjenforsikret | har gjenforsikret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenforsikra + substantiv | gjenforsikra + substantiv | den/det gjenforsikra + substantiv | gjenforsikra + substantiv | gjenforsikrende |
| gjenforsikret + substantiv | gjenforsikret + substantiv | den/det gjenforsikrede + substantiv | gjenforsikrede + substantiv | |
| den/det gjenforsikrete + substantiv | gjenforsikrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
forsikring (3) som et forsikringsselskap tegner i et annet selskap slik at risikoen blir fordelt;