Bokmålsordboka
gjenforene
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å gjenforene | gjenforener | gjenforenet | har gjenforenet | gjenforen! |
| gjenforente | har gjenforent |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| gjenforenet + іменник | gjenforenet + іменник | den/det gjenforenede + іменник | gjenforenede + іменник | gjenforenende |
| den/det gjenforenete + іменник | gjenforenete + іменник | |||
| gjenforent + іменник | gjenforent + іменник | den/det gjenforente + іменник | gjenforente + іменник | |
Значення та вживання
føre sammen igjen;
forene (1) på nytt
Приклад
- de gjenforener bandet;
- familien skal gjenforenes;
- han ble gjenforent med sønnen sin
- brukt som adjektiv
- en gjenforent familie