Bokmålsordboka
gidde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gidde | gidder | gadd | har giddet | gidd! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gidden + substantivgiddet + substantiv | giddet + substantiv | den/det gidne + substantiv | gidne + substantiv | giddende |
Uttale
gidˋde eller jidˋdeOpphav
jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’Betydning og bruk
særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til;
Eksempel
- jeg gidder ikke;
- at du gidder!
Faste uttrykk
- gadd viteskulle gjerne vite
- jeg gadd vite hvem som er uenig i det