Bokmålsordboka
gevær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gevær | geværet | geværgeværer | geværageværene |
Opphav
fra tysk; beslektet med verge (4Betydning og bruk
håndskytevåpen med langt løp;
- som etterledd i ord som
- jaktgevær
- haglgevær
- maskingevær
- salonggevær
Faste uttrykk
- i geværmed våpen;
i full beredskap - presentere geværgjøre honnør ved å holde geværet loddrett foran brystkassen med munningen opp
- på aksel gevær!brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen