Bokmålsordboka
Gess, gess
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gess | gessen | gesser | gessene |
en Gess | Gessen | Gesser | Gessene |
Betydning og bruk
tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen g
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gess | gessen | gesser | gessene |
en Gess | Gessen | Gesser | Gessene |