Bokmålsordboka
gebrekkelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
gebrekkelig | gebrekkelig | gebrekkelige | gebrekkelige |
Opphav
av tysk gebrechen ‘mangle’Betydning og bruk
Eksempel
- hun så syk og gebrekkelig ut;
- et gebrekkelig bord