Bokmålsordboka
anklage 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anklage | anklager | anklaga | har anklaga | anklag! |
| anklagde | har anklagd | |||
| anklaget | har anklaget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anklaga + substantiv | anklaga + substantiv | den/det anklaga + substantiv | anklaga + substantiv | anklagende |
| anklagd + substantiv | anklagd + substantiv | den/det anklagde + substantiv | anklagde + substantiv | |
| anklaget + substantiv | anklaget + substantiv | den/det anklagede + substantiv | anklagede + substantiv | |
| den/det anklagete + substantiv | anklagete + substantiv | |||