Bokmålsordboka
furuskog, furuskau
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en furuskau | furuskauen | furuskauer | furuskauene |
en furuskog | furuskogen | furuskoger | furuskogene |
Betydning og bruk
skog av furu
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en furuskau | furuskauen | furuskauer | furuskauene |
en furuskog | furuskogen | furuskoger | furuskogene |