Bokmålsordboka
furumo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en furumo | furumoen | furumoer | furumoene |
Betydning og bruk
mo (1, 1) der det vokser furu
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en furumo | furumoen | furumoer | furumoene |