Bokmålsordboka
furt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en furt | furten | furter | furtene |
Opphav
norrønt furtrBetydning og bruk
person som ofte eller lett furter;
furten person
Eksempel
- ikke vær en furt!