Bokmålsordboka
frykte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frykte | frykter | frykta | har frykta | frykt! |
| fryktet | har fryktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frykta + substantiv | frykta + substantiv | den/det frykta + substantiv | frykta + substantiv | fryktende |
| fryktet + substantiv | fryktet + substantiv | den/det fryktede + substantiv | fryktede + substantiv | |
| den/det fryktete + substantiv | fryktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- være redd, engste seg, grue (for)
Eksempel
- jeg frykter ikke døden;
- frykte det verste;
- du har ingenting å frykte;
- jeg frykter for at det kan ha tilstøtt henne noe
- brukt som adjektiv
- en fryktet motstander
- adlyde og dyrke
Eksempel
- frykte og elske Gud