Bokmålsordboka
frustrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frustrere | frustrerer | frustrerte | har frustrert | frustrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frustrert + substantiv | frustrert + substantiv | den/det frustrerte + substantiv | frustrerte + substantiv | frustrerende |
Betydning og bruk
gjøre oppgitt, skuffet
Eksempel
- alle skjemaene frustrerer meg
- brukt som adjektiv
- en frustrerende opplevelse