Bokmålsordboka
fri 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fri | frir | fridde | har fridd | fri! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fridd + substantiv | fridd + substantiv | den/det fridde + substantiv | fridde + substantiv | friende |
Opphav
av lavtysk vrien; beslektet med norrønt frjá ‘elske’ og fredBetydning og bruk
- be noen om å gifte seg med en
Eksempel
- fri og få ja;
- hun fridde til kjæresten sin
- prøve å gjøre seg populær hos noen
Eksempel
- fri til publikum;
- politikere som frir til velgerne