Bokmålsordboka
frakk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en frakk | frakken | frakker | frakkene |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; opprinnelig germanskBetydning og bruk
sidt (ytter)plagg
Eksempel
- gå med frakk;
- være kledd i fotsid frakk
- som etterledd i ord som
- lagerfrakk
- regnfrakk
- vinterfrakk