Bokmålsordboka
fradømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fradømme | fradømmer | fradømte | har fradømt | fradøm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fradømt + substantiv | fradømt + substantiv | den/det fradømte + substantiv | fradømte + substantiv | fradømmende |
Betydning og bruk
dømme til å miste;
Eksempel
- bli fradømt førerkortet;
- fradømme noen retten til å drive legepraksis