Bokmålsordboka
forvise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvise | forviser | forviste | har forvist | forvis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forvist + substantiv | forvist + substantiv | den/det forviste + substantiv | forviste + substantiv | forvisende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2 og vise (2Betydning og bruk
- vise bort, utvise (1), deportere;tvinge noen til å dra fra bostedet sitt
Eksempel
- de ble forvist til Sibir
- plassere på et dårligere sted
Eksempel
- skapet ble forvist til loftet;
- hun ble forvist til garderoben