Bokmålsordboka
androgyn
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
androgyn | androgynt | androgyne | androgyne |
Uttale
androgyˊnOpphav
av gresk androgynos ‘som har begge kjønn’Betydning og bruk
som har både maskuline og feminine trekk;
Eksempel
- androgyn person;
- androgyn stil