Bokmålsordboka
forsverge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsverge | forsverger | forsverga | har forsverga | forsverg! |
| forsverget | har forsverget | |||
| forsvor | har forsvoret |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsverga + substantiv | forsverga + substantiv | den/det forsverga + substantiv | forsverga + substantiv | forsvergende |
| forsverget + substantiv | forsverget + substantiv | den/det forsvergede + substantiv | forsvergede + substantiv | |
| den/det forsvergete + substantiv | forsvergete + substantiv | |||
| forsvoren + substantivforsvoret + substantiv | forsvoret + substantiv | den/det forsvorne + substantiv | forsvorne + substantiv | |