Bokmålsordboka
forsverge
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forsverge | forsverger | forsverga | har forsverga | forsverg! |
| forsverget | har forsverget | |||
| forsvor | har forsvoret |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forsverga + іменник | forsverga + іменник | den/det forsverga + іменник | forsverga + іменник | forsvergende |
| forsverget + іменник | forsverget + іменник | den/det forsvergede + іменник | forsvergede + іменник | |
| den/det forsvergete + іменник | forsvergete + іменник | |||
| forsvoren + іменникforsvoret + іменник | forsvoret + іменник | den/det forsvorne + іменник | forsvorne + іменник | |