Bokmålsordboka
forstrekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forstrekke | forstrekker | forstrakk | har forstrukket | forstrekk! |
| forstrakte | har forstrakt | |||
| forstrekte | har forstrekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forstrukken + substantivforstrukket + substantiv | forstrukket + substantiv | den/det forstrukne + substantiv | forstrukne + substantiv | forstrekkende |
| forstrakt + substantiv | forstrakt + substantiv | den/det forstrakte + substantiv | forstrakte + substantiv | |
| forstrekt + substantiv | forstrekt + substantiv | den/det forstrekte + substantiv | forstrekte + substantiv | |
Opphav
samme opprinnelse som forstrekke (1Betydning og bruk
Eksempel
- forstrekke en med et lån