Bokmålsordboka
forsoning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forsoning | forsoningen | forsoninger | forsoningene |
| hunkjønn | ei/en forsoning | forsoninga | ||
Betydning og bruk
- det å forsone;mekling, forlik, godt forhold
Eksempel
- få i stand en forsoning mellom de stridende parter;
- fred og forsoning
- i religiøst språk: forlik mellom Gud og mennesker