Bokmålsordboka
forsikringstaker, forsikringstager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en forsikringstager | forsikringstageren | forsikringstagere | forsikringstagerne |
| en forsikringstaker | forsikringstakeren | forsikringstakere | forsikringstakerne |
Betydning og bruk
person som har en forsikringspolise;
person som tegner en forsikring