Bokmålsordboka
forsikre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsikre | forsikrer | forsikra | har forsikra | forsikr!forsikre! |
| forsikret | har forsikret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsikra + substantiv | forsikra + substantiv | den/det forsikra + substantiv | forsikra + substantiv | forsikrende |
| forsikret + substantiv | forsikret + substantiv | den/det forsikrede + substantiv | forsikrede + substantiv | |
| den/det forsikrete + substantiv | forsikrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘gjøre sikker’; av for- (2Betydning og bruk
- hevde som sikkert;
Eksempel
- forsikre noen om at jobben blir gjort;
- eleven forsikret læreren at han hadde skrevet stilen selv
- tegne forsikring (3) på
Eksempel
- forsikre huset sitt;
- forsikre eiendeler mot skade og tyveri;
- han var heldigvis forsikret
Faste uttrykk
- forsikre seg ombli helt viss på
- forsikre seg om at døra er låst