Bokmålsordboka
forrente
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forrente | forrenter | forrenta | har forrenta | forrent! |
| forrentet | har forrentet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forrenta + іменник | forrenta + іменник | den/det forrenta + іменник | forrenta + іменник | forrentende |
| forrentet + іменник | forrentet + іменник | den/det forrentede + іменник | forrentede + іменник | |
| den/det forrentete + іменник | forrentete + іменник | |||
Походження
fra lavtysk; av for- (2Значення та вживання
- betale renter av
Приклад
- lånet forrentes med 12 % per år
- gi økonomisk utbytte som er større en investeringen eller innskuddet
Приклад
- forrente kapital;
- selskapet er langt fra å forrente investeringene
Фіксовані вирази
- forrente seggi renteinntekt;
kaste av seg- la pengene stå og forrente seg