Bokmålsordboka
fornikle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fornikle | fornikler | fornikla | har fornikla | fornikl!fornikle! |
| forniklet | har forniklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fornikla + substantiv | fornikla + substantiv | den/det fornikla + substantiv | fornikla + substantiv | forniklende |
| forniklet + substantiv | forniklet + substantiv | den/det forniklede + substantiv | forniklede + substantiv | |
| den/det forniklete + substantiv | forniklete + substantiv | |||