Bokmålsordboka
forgude
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgude | forguder | forguda | har forguda | forgud! |
| forgudet | har forgudet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forguda + substantiv | forguda + substantiv | den/det forguda + substantiv | forguda + substantiv | forgudende |
| forgudet + substantiv | forgudet + substantiv | den/det forgudede + substantiv | forgudede + substantiv | |
| den/det forgudete + substantiv | forgudete + substantiv | |||