Bokmålsordboka
forgape
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forgape | forgaper | forgapa | har forgapa | forgap! |
forgapte | har forgapt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forgapa + substantiv | forgapa + substantiv | den/det forgapa + substantiv | forgapa + substantiv | forgapende |
forgapt + substantiv | forgapt + substantiv | den/det forgapte + substantiv | forgapte + substantiv |
Opphav
fra tysk ‘gape, glo for mye på noe’; av for- (2Faste uttrykk
- forgape segforelske seg
- forgape seg i noen