Bokmålsordboka
forfine
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfine | forfiner | forfina | har forfina | forfin! |
| forfinet | har forfinet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forfina + substantiv | forfina + substantiv | den/det forfina + substantiv | forfina + substantiv | forfinende |
| forfinet + substantiv | forfinet + substantiv | den/det forfinede + substantiv | forfinede + substantiv | |
| den/det forfinete + substantiv | forfinete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; av for- (2Betydning og bruk
gjøre finere;
Eksempel
- forfine spillestilen