Bokmålsordboka
fordom
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fordom | fordommen | fordommer | fordommene |
Opphav
etter tysk VorurteilBetydning og bruk
forutinntatt mening som ikke bygger på kunnskap
Eksempel
- ha fordommer mot noen;
- være full av fordommer;
- befri seg fra fordommer