Bokmålsordboka
forblende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forblende | forblender | forblenda | har forblenda | forblend! |
| forblendet | har forblendet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forblenda + substantiv | forblenda + substantiv | den/det forblenda + substantiv | forblenda + substantiv | forblendende |
| forblendet + substantiv | forblendet + substantiv | den/det forblendede + substantiv | forblendede + substantiv | |
| den/det forblendete + substantiv | forblendete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; beslektet med blende (2Betydning og bruk
dekke en mur med et annet materiale