Bokmålsordboka
forbeine, forbene
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forbeine | forbeiner | forbeina | har forbeina | forbein! |
| forbeinet | har forbeinet | |||
| å forbene | forbener | forbena | har forbena | forben! |
| forbenet | har forbenet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forbeina + іменник | forbeina + іменник | den/det forbeina + іменник | forbeina + іменник | forbeinende |
| forbeinet + іменник | forbeinet + іменник | den/det forbeinede + іменник | forbeinede + іменник | |
| den/det forbeinete + іменник | forbeinete + іменник | |||
| forbena + іменник | forbena + іменник | den/det forbena + іменник | forbena + іменник | forbenende |
| forbenet + іменник | forbenet + іменник | den/det forbenede + іменник | forbenede + іменник | |
| den/det forbenete + іменник | forbenete + іменник | |||
Походження
fra tysk; av for- (2Значення та вживання
- bli til bein
Приклад
- skjelettet blir forbeinet
- brukt som adjektiv: fastgrodd, stivnet;
Приклад
- en forbeinet oppfatning
Фіксовані вирази
- forbeine segbli til bein
- knoklene forbeiner seg