Artikkelside

Bokmålsordboka

forakt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en foraktforaktenforakterforaktene

Opphav

etter lavtysk voracht

Betydning og bruk

følelse, tanke eller opptreden preget av mishag og motvilje;
Eksempel
  • ha forakt for;
  • være full av forakt;
  • vise forakt for retten;
  • alt som møtte henne, var taus forakt;
  • svare med forakt