Bokmålsordboka
amøbe
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en amøbe | amøben | amøber | amøbene |
Uttale
amøˋbeOpphav
av gresk amoibe ‘skifting, endring’Betydning og bruk
- encellet dyr uten fast kroppsform av gruppa slimdyr
- brukt som skjellsord: dum eller primitiv person
Eksempel
- din dumme amøbe!