Bokmålsordboka
fløting, fløtning, fløyting
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en fløting | fløtingen | fløtinger | fløtingene |
| en fløtning | fløtningen | fløtninger | fløtningene | |
| en fløyting | fløytingen | fløytinger | fløytingene | |
| жіночий | ei/en fløting | fløtinga | fløtinger | fløtingene |
| ei/en fløtning | fløtninga | fløtninger | fløtningene | |
| ei/en fløyting | fløytinga | fløytinger | fløytingene | |
Значення та вживання
om eldre forhold: det å fløte (3
Приклад
- elva ble brukt til fløting