Bokmålsordboka
flukte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flukte | flukter | flukta | har flukta | flukt! |
| fluktet | har fluktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flukta + substantiv | flukta + substantiv | den/det flukta + substantiv | flukta + substantiv | fluktende |
| fluktet + substantiv | fluktet + substantiv | den/det fluktede + substantiv | fluktede + substantiv | |
| den/det fluktete + substantiv | fluktete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- være i flukt (2)
- i fotball og lignende: drive ballen framover mens den er i lufta
Eksempel
- flukte ballen i mål