Bokmålsordboka
flotte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å flotte | flotter | flotta | har flotta | flott! |
flottet | har flottet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
flotta + substantiv | flotta + substantiv | den/det flotta + substantiv | flotta + substantiv | flottende |
flottet + substantiv | flottet + substantiv | den/det flottede + substantiv | flottede + substantiv | |
den/det flottete + substantiv | flottete + substantiv |
Faste uttrykk
- flotte segspandere på seg;
leve raust;
briljere (med)- flotte seg med dyre konsertbilletter;
- flotte seg med merkeklær