Bokmålsordboka
amorin
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en amorin | amorinen | amoriner | amorinene |
Uttale
amoriˊnOpphav
fra italiensk , diminutiv av amore ‘kjærlighet’; se amorBetydning og bruk
(statue, bilde av) liten vinget kjærlighetsgud
Eksempel
- en port dekorert med amoriner