Bokmålsordboka
flektere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flektere | flekterer | flekterte | har flektert | flekter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flektert + substantiv | flektert + substantiv | den/det flekterte + substantiv | flekterte + substantiv | flekterende |
Opphav
fra latin ‘bøye’Betydning og bruk
i språkvitenskap: bøye (3, 4)
Faste uttrykk
- flekterende språkspråk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
bøyningsspråk;
til forskjell fra agglutinerende språk