Bokmålsordboka
flamlender, flamlending
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en flamlender | flamlenderen | flamlendere | flamlenderne |
| en flamlending | flamlendingen | flamlendinger | flamlendingene |
Opphav
etter tysk Flamländer; jamfør flamsk (2Betydning og bruk
- person fra den nederlandsktalende delen av Belgia
- om eldre forhold: person fra Flandern