Bokmålsordboka
flak 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et flak | flaket | flak | flakaflakene |
Opphav
jamfør lavtysk vlak ‘flat’Betydning og bruk
- vidt, flatt område
- stor grunne
- flat del av skipsbunn
- fiskestim i vannoverflaten
- som etterledd i ord som
- seiflak