Bokmålsordboka
fjære 2, fjøre 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fjære | fjærer | fjæra | har fjæra | fjær! |
| fjæret | har fjæret | |||
| å fjøre | fjører | fjøra | har fjøra | fjør! |
| fjøret | har fjøret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fjæra + substantiv | fjæra + substantiv | den/det fjæra + substantiv | fjæra + substantiv | fjærende |
| fjæret + substantiv | fjæret + substantiv | den/det fjærede + substantiv | fjærede + substantiv | |
| den/det fjærete + substantiv | fjærete + substantiv | |||
| fjøra + substantiv | fjøra + substantiv | den/det fjøra + substantiv | fjøra + substantiv | fjørende |
| fjøret + substantiv | fjøret + substantiv | den/det fjørede + substantiv | fjørede + substantiv | |
| den/det fjørete + substantiv | fjørete + substantiv | |||
Opphav
norrønt fjaraBetydning og bruk
om havvann: bli lavere ved fjære (1, 1);
motsatt flø (2
Eksempel
- det fjærer;
- sjøen fjærer