Bokmålsordboka
finnskjegg
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en finnskjegg | finnskjeggen | finnskjeggfinnskjegger | finnskjeggene |
| intetkjønn | et finnskjegg | finnskjegget | finnskjegg | finnskjeggafinnskjeggene |
Opphav
beslektet med finne (3 , opprinnelig ‘noe spisst’Betydning og bruk
flerårig gress med stive, trådtynne blader som vokser i tuer;
Nardus stricta